Eksperimentelle humler fra Polish Hops

For noen uker siden hadde vi besøk av den polske bryggeren Dawid. Med seg hadde han fire ulike nye humletyper fra Polish Hops. Han utfordret oss til å brygge med disse nye humletypene. Det var veldig spennende å jobbe med disse unike, moderne humlene. For å gi en kjapp innføring i humle kan vi se på de store linjene som skiller ulike humletyper fra hverandre.

De klassiske europeiske

De klassiske amerikanske

De moderne humletypene

Alle disse har unike karakterer som kommer fra prosess, jordsmonn og genetisk sammensetning.  De klassiske europeiske har ofte lavt alfasyreinnhold 3-5%, smak og aroma av urter, krydder og blomster. Den tradisjonelle europeiske prosessen innebærer også å tørke humleblomstene lengere enn det som gjøres i USA. Dette fører til at humlen får en enda skarpere og lysere grønn farge samt at de har litt mindre potent smak og aroma. Eksempler på disse humlene er, Saaz, Hallertau-varianter og Spalt.

De klassiske amerikanske humlene har ofte preg av sitrus, furu og annet treverk, sevje, blomster og grapefrukt. Amerikanske humler har som regel et høyere oljeinnhold enn europeiske, den kortere tørketiden er også med på å gjøre humlen mer potent. Typiske varianter, Cascade, Chinook, Willamette, Cluster

De moderne humlene dyrkes både i USA og i Australia og New Zealand. Disse kjennetegnes av intens fruktig, tropisk og sitrusaktig smak. Noen av disse har også veldig spesielle smaker som kan stikke seg ut i andre retninger. De har ofte veldig høyt oljeinnhold og er derfor ganske potente. Typiske varianter, Citra, Mosaic Ekuanot, Nelson Sauvin, Galaxy.

De polske humlevariantene vi fikk fra Dawid gjennom Polish Hops var Iunga, Marynka Surowiec, Vermelho og Zibi

Lunga har en tydelig karakter av mint, urter og treverk.  Den mest klassiske av variantene vi prøvde. Zibi er veldig fruktig og minnet oss litt om hubba bubba, med søte fruktige smaker og et hint av sitrus. Marynka Surowiec har en behagelig aroma av limeskall, sitron og krydder. Vermelho opplevde vi ganske lik som Zibi, mange fruktige smaker. Det som stakk seg mest ut med Vermelho var antydningen til ananas.
 

Det var en spennende utfordring å jobbe med humletyper som inntil nå har vært helt ukjent for oss. Vi ser gjerne for oss å også i fremtiden kunne benytte oss av nye og eksperimentelle europeiske humlevarianter. De kan by på en annen kompleksitet enn de amerikanske, selv om de er mindre potente og har en mindre fruktig, men til gjengjeld mer kompleks karakter.